Den annastovske julekalenderen 2016 - Luke 12

Halvveis! Over halvveis til jul, og halvveis gjennom julekalenderen. Hvordan ligger du an med julestria? Litt av hensikten med (eller i hvert fall resultatene av) sosiale medier og blogging er å skryte, sånn at alle andre føler seg mislykket. Hvis du lurte er vi ferdige med julegavene, og vi har bakt fire slag. Baker sju hvert år, selvfølgelig, intrikate pepperkakehus og to-tre sorter konfekt. Julekort skriver vi for hånd. Do you hate me now?

Neida, bare tulla. Eller, det er sant at vi er godt i rute i Annastova, men jeg skal ikke være slem. Lag den jula du har lyst og overskudd til. Ikke slutt å les da.

LUKE 12

I dagens luke skal vi høre et julekvad. Hjemme hos Mamma hadde jeg en større notesamling, blant annet var det en bok som Mormor hadde spilt i da hun var ung. Tror den het Julens perler. Det var Glade jul, Deilig er den himmel blå og Her kommer dine arme små. Alle disse var gamle julesanger på nittitallet (da jeg var barn, altså), sammenlignet med Musevisa og På låven sitter nissen. Men, de var absolutt i bruk. Det var i mindre grad noen av de andre melodiene, for eksempel Det kimer nå til julefest og Jeg synger julekvad. Her må det sies at jeg tenker mest på hva vi sang på skolen, disse sangene var selvfølgelig stadig å høre i kirken. Jeg tipper kanskje de var for danske og for kristne. Poenget er at jeg likte så godt disse sangene, og syntes det var dumt at ikke folk i klassen min kunne dem. Jeg kunne selvfølgelig (dessverre (heldigvis)) ikke tvinge dem og læreren til å synge akkurat det repertoaret jeg ønsket meg, jeg fikk heller spille dem og synge til selv. Nå skal vi høre og snakke om Jeg synger julekvad (opprinnelig In dulci jubilo). Jeg fant ingen innspilling med meg selv på Spotify, så det nest beste ble Oslokoret Grex vocalis. De har en versjon jeg liker ekstra godt.

 

Så var jeg liksom mamman, Jesus, og så var du liksom beibien

Trykk her for å høre Jeg synger julekvad med Grex vocalis

Her har Grex (som vi bransjefolk kaller dem) spilt inn fire vers, i hver sine arrangement. Et triks jeg har vært med på under salmesang mange ganger opp gjennom årene, med Nidaros domkor og før det Nidarosdomens jentekor. Det piffer opp gudstjenesten. En fiffig idé som gjør seg godt. Det første verset er veldig rett opp og ned, homofon sats (alle synger samme stavelse til en hver tid). Fint. Det neste er polyfont, stemmene "jager hverandre". Gøyere å synge, interessant å høre på. Fortsatt mye velklang og harmoni. Tredje vers er bare damer, i polyfoni. Smart grep, holder på interessen vår og det er fin variasjon å høre bare lyse damestemmer. Det siste begynner ufarlig. Ligner på det første. Men så sklir det helt ut. Her har Fartein Valen vært, med disharmonier og atonalitet. Det blir aldri ordentlig stygt, men det er interessant at den samme melodien kan synges på så forskjellige måter, og vi blir utfordret til å akseptere at også atonal stemmeføring er fint.

En gang vi sang Fartein Valen (Vaagn op, min sjæl) i Domkoret holdt vi på å gå fra forstanden. Det var helt umulig. Så ufattelig vanskelig og stygt. Men, vi fikk det til til slutt, etter mye grining på do og en overdose kaffe. Og det ble ordentlig fint. Så jeg sympatiserer kanskje litt med Grex, fordi jeg vet hva de har vært gjennom for å lage denne innspillinga. Den hadde ikke vært den samme uten den overraskende slutten.

Det var dagens luke. Nå må du gå og bake lussekatter (Neida! (Joda.)). Husk safran!

 

Annastova er kårhuset i Nilsgarden dit odelsguten Lars har tatt med seg bykona Hanne. Neste generasjon er også kome i hus, vår vesle Nils. Saman og kvar for oss syslar me med ulike gardsprosjekt som me skriv om på bloggen.

Besøksteller
Artikkelvisninger : 118203
Innlogging