Den annastovske julekalenderen 2016 - Luke 8

Og nå kommer det endelig en luke om film. Jeg har strikket en del i høst, og når jeg strikker noe enkelt og langtekkelig (fortsett med glattstrikk til arb måler 274 cm), liker jeg å se film på Netflix. Netflix og strikk, om du vil. De fleste av oss ser en del film i jula, det tror jeg jeg kan påstå. Noen filmer ser vi hvert år, noen er nye. Av og til er det fordi vi har lyst til å se akkurat denne filmen, andre ganger er det fordi det er romjul, ute er det fem grader og regn, og vi har ikke noe vi må.

Uansett, Netflix har det med å foreslå filmer som kan passe for meg. Dette baserer de på hva jeg har sett før, og hvilken karakter jeg har gitt det. Og en eller annen gang i løpet av oktober foreslo Netflix en julefilm. Og nå snakker vi ikke en av de tradisjonelle som er som heroin for nordmenn, Tre nøtter til Askepott eller Grevinnen og hovmesteren, men en skikkelig amerikansk juleromantiskkomedie med juleforviklingar og julelykkelig slutt. 'Hvorfor ikke?', tenkte jeg. Her bør det nevnes at jeg ofte, når jeg skal se på Netflix alene, ser billigprodusert møl. Fordi jeg kan. Guilty Pleasure.

Det første forslaget til Netflix var Holiday in Handcuffs. 1,9 stjerner i karakter fra andre Netflix-brukere, og beskrivelsen: "Etter å ha blitt uventet singel rett før ferien kidnapper en fremadstormende artist (her skulle det ha vært oversatt til kunstner, men greit nok,) en kjekk fremmed som hun introduserer for familien som sin nye kjæreste." Er det ikke flott? Og videre ble altså artisten/kunstneren spilt av heksen Sabrina, og hun skulle kidnappe officer Bobby Cruz fra Pacific Blue. Du kan tenke deg det ble julete og komiromantisk.

'Skulle ikke denne bloggen handle om julemusikk?', tenker du nå. Joda, vi kommer dit. Den neste jeg hev meg over var The Mistle Tones. "En talentfull ung sanger starter sin egen musikkgruppe når hun ikke får plass i en legendarisk julegruppe som ble grunnlagt av hennes avdøde mor." Nå ble det straks mindre umusikalsk. 2,7 stjerner på Netflix. Hovedrolle: Tia Mowry (Tamera var dessverre ikke med). Ond birolle: Tori Spelling. Gull. Jeg trykte selvfølgelig på play. Og det ble julemusikalsk og juleunderholdende, men kanskje ikke godt nok til at vi kan anbefale det i en julekalender. La oss heller snakke om en ordentlig julefilm. Eller julefilmserie.

LUKE 8

For hvis jeg skal se film sammen med Lars, da blir det gjerne kvalitet. Og en serie filmer vi har sett på i femten år nå, siden før vi møttes, det er Harry Potter. Jeg trenger vel neppe utbrodere plottet så veldig, en hver oppegående person bør ha grei oversikt over Potteruniverset, OG HAR DU IKKE PEILING PÅ HVA JEG SNAKKER OM, SÅ LESER DU SPORENSTREKS WIKIPEDIAARTIKKELEN JEG LINKET TIL LENGRE OPPE OG SER ALLE ÅTTE FILMENE FØR DU LESER VIDERE.

Og med de forutsetningene er det neppe noen overraskelse for deg at Harry Potter har fått sin egen luke i kalenderen. Musikken er ikke akkurat usentral. Det er så mye en kunne snakket om her, men jeg må jo bare velge. Og så kan du høre på, og se om du ser for deg Harry, Hermione, Ron og Dumbledore, og om du får bittelitt mer julestemning enn du hadde i går.

Ugla til Harry Potter heter Hedwig

Trykk her for å høre Lumos! (Hedwig's theme) fra Fangen fra Azkaban

De tre første filmene hadde samme komponist, John Williams. Han hadde grei suksess med noe andre filmgreier også, så jeg synes det var et godt valg av produksjonsteamet. Og filmene starter med det temaet du sikkert fikk på hjernen med én gang jeg sa 'Harry Potter'. Hedwigs tema. Filmene blir mørkere og mørkere etter hvert som Harry blir eldre og livet hans mer alvorlig. I den tredje filmen hører vi det med én gang filmen begynner. Hedwigs tema har fått en litt annen karakter. Fint, men ekkelt. Spøkelsesaktig (Hvorfor det????! Skal noen dø?)

Det er også en veldig god melodi, uansett. Og jeg får julestemning av det. Og lyst til å se hele serien på nytt, enda en gang. Kanskje i julen?

 

Kommentarer  

 
0 # Torger 08-12-2016 16:36
Super blogg altså! Har akkurat begynt på Harry Potter og Ildbegeret sammen med jentene. Vi rekker nok ikke igjennom til jul, men 1-3 kan vi alltids se igjen.
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Annastova er kårhuset i Nilsgarden dit odelsguten Lars har tatt med seg bykona Hanne. Neste generasjon er også kome i hus, vår vesle Nils. Saman og kvar for oss syslar me med ulike gardsprosjekt som me skriv om på bloggen.

Besøksteller
Artikkelvisninger : 129505
Innlogging