Den annastovske julekalenderen 2016 - Luke 2

For dere som kjenner oss i Annastova godt er det nok ingen overraskelse at det blir litt kormusikk i denne julekalenderen. Vi er korelskere, korsangere, korstiftere og korfundamentalister, og minst én av oss er kordirigent.
Allerede bak luke 2 finner vi et korstykke.

LUKE 2

I Det lyser i stille grender (boka, ikke sangen) skriver Oddgeir DerIngenSkulleTruAtNokonKunneBu Bruaset om opphavet til teksten Det hev ei rose sprunge:

I den sørtyske byen Trier går en munk en julekveld og vandrer på en sti. Med ett blir han oppmerksom på en hvit blomst som står i veikanten, og lyser mot ham. Munken mener han er vitne til et under. For ham er blomsten et lys i mørketiden, et uttrykk for underet som skjedde den første julenatt. Han bøyer seg ned, og med varlig hånd tar han opp blomsten og bærer den til klosteret. Vel hjemme i klosteret plasserer han blomsten i en vase på alteret, foran Jomfru Maria.

Slik er altså opphavet til en utrolig flott og litt merkelig tekst. Melodien vi kjenner i dag skal være en tysk vise fra 1400-tallet, arrangert av Michael Praetorius. Men den versjonen jeg vil dele i dagens luke er videre bearbeidet av Jan Sandström. Jeg innrømmer det gjerne, vi er svak for "hengetoner" i Annastova. Her setter Sandström opp et bakteppe av slike, så nydelig at en kan dåne. Og nå kommer den firstemmige satsen oppå dette, og klangkoret bølger fram og tilbake og forandrer fargene i salmen ved hver bevegelse. Tilbake sitter jeg med både fred og uro i sjela. Klump i halsen får jeg også. Dette er uten tvil den vakreste versjonen av salmen om rosa i mørketida, for anledningen på originalspråket.

 

Trykk her for å høre Es ist ein Ros entsprungen (Praetorius/Sandström) framført av Voces8

 

Annastova er kårhuset i Nilsgarden dit odelsguten Lars har tatt med seg bykona Hanne. Neste generasjon er også kome i hus, vår vesle Nils. Saman og kvar for oss syslar me med ulike gardsprosjekt som me skriv om på bloggen.

Besøksteller
Artikkelvisninger : 110111
Innlogging