Siden sist: Høner, haner, egg og kyllinger

Her i selvforsyningsprosjektet Annastova går det sakte, men sikkert framover. Bonden sjøl har et mål om at vi skal være selvforsynte på det meste, og selv om det er et stykke igjen dit er vi mer selvforsynte i 2014 enn vi var i 2011. Det vi startet med aller først, og som vi har skrevet mest om her inne så langt, er høner. Så la meg fortelle litt om hvordan det står til i hønsegården:

De første kyllingene vi klekka ut, var seks mikskyllinger (ikke raserene). Eggene kom fra nabogården, og de ble lagt i rugemaskinen i februar 2012. Dere kan lese om det her. En av dem døde etter noen uker, det skjer litt oftere ved maskinruging enn naturlig ruging at de får en liten utviklingsfeil som gjør dem mindre levedyktige. Tre av dem var haner og to var høner. Siden en bare trenger én hane til 8-12 høner, beholdt vi den med best lynne, Elton, og slaktet de andre to, Michael og Elvis. Det er forresten snart klart for haneslakt igjen, og da kan nok Lars fortelle om hvordan han gjør det, hvis dere spør pent. De to hanene ble senere til nydelige kyllinggryter, kokt langsomt og på gammelmåten.
De to hønene utvilket seg etter hvert veldig forskjellig. Mariah var en sky og irriterende høne som la ett ganske stort egg hver dag. Vi var med andre ord lenge selvforsynte med egg, til oss to. Søte, lille Whitney la bare ett egg, og fikk med en gang en voldsom rugetrang. En høne som vil ruge, eller er "klukk", som det heter, legger seg ned som om hun har egg å ligge på og vil helst være i fred. Hun spiser lite og går ned i vekt. Den beste medisinen mot dette er å gi høna egg å ligge på, så hun får kyllinger. Hun fikk ruge ut tre kull i fjor vår og sommer, og viste seg å være en ypperlig mor som passet på kyllingene sine og oppdro dem fint. Hennes kull hadde også en mye større overlevelsesrate enn rugemaskinen sine. Dette syntes vi var interessant og fascinerende, med tanke på at hun selv var ruget ut i maskin og aldri hadde sett en annen voksen høne enn seg selv og Mariah. Tenk at instinkt kan være så sterkt!

Den oppmerksomme leser legger merke til at jeg nå omtaler disse hønene i preteritum. Vi hadde en tung sommer på hønefronten i fjor. Mange revekull i bygda resulterte i mystiske forsvinninger og en traumatisk massakre, og svinnet var stort. Hønsehuset var rovdyrsikkert og forsvarlig, mente vi, men reven fant et hull som vi ikke hadde funnet. Jeg skal ikke krenke bluferdigheten deres med de grusomme detaljene, men her er den korte versjonen av historien videre:

Vi vil gjerne ha rasehøns, og tenkte to forskjellige kunne være passe. I juni 2012 klekket vi dvergkyllinger, Antwerpner skjegghøns. Søte og morsomme, men ikke spesielt nyttige. For små til å spises, litt høy kyllingdødelighet, og verpet lite. Til slutt hadde vi ei høne som la egg i fjor vår, og hun fikk ruge ut et par kyllinger. Dessverre overlevde ingen av dverghønene rovdyrsommeren 2013.

Rasen Lars er mest gira på er Hedemora, og vi begynte med dem i juli 2012. Hedemorahøns er flotte lesebokdyr med godt lynne. De følger gjerne etter oss når vi er ute, og er lette å plukke opp og lite aggressive. De verper dessuten en del, og blir passelig store, noe som er fint i et selvforsyningsperspektiv. I dag har vi to høner og tre haner av denne rasen, og de skal bli stamfedre og -mødre til to flokker. En av hanene er dermed dessverre til overs, han skal i frysern. Siden våren er mer eller mindre kommet til Sunnmøre er hønene også i gang med å verpe, og vi spiser igjen selvproduserte egg, noe som føles bra. Hønene lever videre mye på matavfall fra husholdningen, slik at vi kaster minimalt med mat og kjøper lite fôr. Det en henter ut fra naturen bør en i størst mulig grad føre tilbake, det er et helt grunnleggende prinsipp for selvforsyning.

Fra venstre: Marièl, Victoria, Estelle, Carl II Gustaf og Blanca

Neste ledd i hønseprosjektet blir å bygge om redskapshuset nede ved elva til hønsehus. Nå bor hønene i fjøset, og har det helt fint der, men vi vil ha et hus med atskilte hønsegårder og avdelinger til forskjellige flokker og aldersgrupper, der vi enkelt kan hente ut gjødsel og egg som vi vil. Det er også mulig at det blir plass til ender, gjess og/eller kaniner i samme prosjekt. Håpet er at vi skal få til dette i løpet av våren sommeren, men kloke av skade sier vi kanskje. Skulle vi klare å gjennomføre det, kommer det selvfølgelig oppdatering her inne. Inntil videre kan dere få se hvordan det ser ut der nede i dag:

Redskapshuset, gresset og fjorden venter på at våren virkelig skal komme i gang.

 

Kommentarer  

 
0 # Mariel 07-03-2014 00:07
Fine hønene! Og fine namna! Det er altså dei hønene som er på det nederste biletet som er att?
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Annastova er kårhuset i Nilsgarden dit odelsguten Lars har tatt med seg bykona Hanne. Neste generasjon er også kome i hus, vår vesle Nils. Saman og kvar for oss syslar me med ulike gardsprosjekt som me skriv om på bloggen.

Besøksteller
Artikkelvisninger : 110121
Innlogging