Prosjekt: Birøkt. Del II: Bigård i Nilsgarden!

Så er vi i gang! Nesten tre år etter skjema, men hva er vel det? I min familie pusher vi stort sett de hundre alle sammen før vi stempler ut, vi har gooood tid! Men nå er de altså her. Vi har to bifolk stående i hamnehagen noen hundre meter unna driftsbygningene, og det er så spennende!
For nye lesere som nå synes dette innlegget starter vel mye in medias res, her er del I (ab ovo).

I vår har Nils (!), Lars og Hanne gått på birøkterkurs hos det lokale birøkterlaget, og nå følte vi oss klare til å begynne. Mange lurer på hvordan man kjøper bier. Er det per hekto, kjøper man en drektig dronning og putter henne alene inn i en kube eller legger man en håndfull egg i rugemaskina? Jo, nå skal dere høre: Skal man starte helt fra bunnen, kjøper man en avlegger av en lokal birøkter. Bier har, som de fleste dyr, noen sykdommer/parasitter som man gjerne vil begrense spredningen av, derfor bør en ikke flytte dem langt. Interessant artikkel på nrk.no om en av de vanligste i dag forresten, varroamidden. Her bør jeg vel, for bransjeryktet sin del, nevne at norske bier har ekstremt lite av slike plager, noe som er en viktig grunn til å holde på et strengt regime, og at det ikke har noe å si for kvaliteten på honningen - midden er en plage for biene, men bryr seg ikke om det andre den finner i kuben.

But, I digress. Og det vil jeg sikkert fortsette med, siden birøkt har den effekten på ALLE at en blir bare mer og mer interessert i og fascinert av det, og har lyst til å fortelle om det til alle andre. Så det er bare å lene seg tilbake og kose seg. Eller klikke seg inn på dagbladet.no og lese mer om terror eller Petter Northug.

Det var disse avleggerne, ja. En avlegger er et bifolk som har vokst ut av et annet. Birøkteren har latt en av kubene sine produsere en dronning som har fått pare seg. Hun har bodd i samme kube som sin mor, men uten mulighet til å møte henne (to dronninger blir litt sånn Harding/Kerrigan-stemning), og bygd opp sin egen lille flokk. Så har han flyttet vekk kassen med henne og biene hennes, og solgt dem til oss. Voilà. For 1000 kr får du en paret dronning med egg, yngel (larver), forseglet yngel (pupper) og arbeidere i alle stadier. Dette er måten å kjøpe bier på hvis en ikke har fra før. Skulle en derimot ønske seg en bedre dronning (la oss si at du ikke er fornøyd med genmaterialet hos den du har), kan en kjøpe det fra en dronningavler. Da kjøper man bare dronninga.

Så trengte vi litt utstyr. Vi fikk noe av min far, pensjonert birøkter. Resten bestilte vi fra Honningcentralen, rammer og verneutstyr. Så nå står de der, da, med rammer som de kan bygge på, to kasser hver til to bifolk, og koser seg. Vi har begge røktet dem, noe som er litt skummelt og ganske utfordrende. Biene blir selvfølgelig sinte når man forstyrrer dem, og verre blir det hvis en er brå og urolig. Så når vaktbiene svirrer rundt visiret foran ansiktet og leter etter en åpning må en bare puste rolig og ikke vifte dem vekk, og DET er jo ikke bestandig det letteste. Men, ingen har blitt stukket ennå, og etter et par besøk til blir vi sikkert mer selvsikre også. Det er utrolig gøy å få det til, minst like tøft som basehopping (og mye nyttigere).
Vi regner ikke med noen særlig honninghøst i år. Nå skal de bare få bygge seg sterke til overvintringen, og så kan vi glede oss til neste år. Fortsatt god sommer!

Fattet. Kubeåpning Bier og bringebær

 

Annastova er kårhuset i Nilsgarden dit odelsguten Lars har tatt med seg bykona Hanne. Neste generasjon er også kome i hus, vår vesle Nils. Saman og kvar for oss syslar me med ulike gardsprosjekt som me skriv om på bloggen.

Besøksteller
Artikkelvisninger : 110128
Innlogging