Prosjekt: Birøkt. Del I: Om bier

Jeg har aldri vært noen god bakstekone, og jeg hater å lage middag nesten like mye som jeg hater å smøre på brødskiver. Jeg liker å vaske klær, og jeg liker å ha det ryddig, men det er også så langt husmorinstinktet strekker seg. Gardskjerring skal det nok bli av meg, men noen Alma Svensson blir jeg aldri. Når jeg nå skal giftes og flytte på gård, tenker jeg at det er et godt utgangspunkt å starte med å bidra med det jeg kan, eller i hvertfall har vært borti før. Derfor: birøkt.

Pappa holdt bier under oppveksten min, og lukten av honning er sikkert det jeg sterkest forbinder med å være hos min far. Honning hadde vi alltid, både lynghonning og sommerhonning, og det var først da jeg ble voksen at jeg skjønte at det var noe som var dyrt og litt luksuriøst. Nå er det slik at sukkeret som er i honning er mye sunnere enn farin, det ideelle hadde faktisk vært å erstatte alt sukkeret i husholdningen med honning. Dette er gjennomførbart for alt annet enn vinproduksjon, og stort sett gjør det maten mye bedre. Dessuten behøver man mindre honning enn sukker til samme formål, og honning er jo gratis hvis en holder egne bier.

 

Elskere og bier lever et søtt liv.

Italiensk ordtak

Nå sa jeg jo at jeg skulle begynne med noe jeg kan, men egentlig kan jeg vel ikke å røkte bier. Det er mer det at jeg kan en del om det, og i hvertfall mer om det enn om sauer, eller "søvva" som vi sier på Nardo. Men, kunnskap kan en saktens tilegne seg, og eksamenstiden er jo særlig godt tilrettelagt for dette. Skulle forresten ønske det var birøkt jeg skulle ha hjemmeeksamen i, det ville gått lekende lett! Hvor mye kan leserne av denne bloggen om bier, honning og birøkt? La meg opplyse dere!

Bier (Apiformes) hører til gruppen broddvepser (Aculeata), og norske honningbier (Apis mellifera) er den brune bien som regnes som den opprinnelige nord-europeiske honningbien. Denne bien er i dag relativt sjelden, og en fokuserer på å holde genmassen i Norge ren og fri for sykdommer nettopp av denne grunn. Det latinske navnet til den norske honningbien betyr meget passende 'den som henter honning'.

For bier henter nektar og lager honning av det. Masse, hvis kuben er frisk. De lager faktisk mye mer enn de trenger selv, så en birøkter behøver ikke å ha dårlig samvittighet for å høste kubene sine, forutsatt at en ikke tømmer kubene helt før vinteren. Nå er det mye en kan fortelle om bier og honningproduksjon, en bikube er en ganske komplisert konstruksjon, men jeg skal prøve å komme gjennom det uten å kjede leserne i hjel. Dette er jo tross alt bare del I.

Biene bor i kuben, og lager honning der. De har vokstavler som de lagrer honningen på, i voksceller som de bygger selv (de lager bivoks). I noen celler har de også larver og egg, og disse fores på forskjellig måte for å fremdyrke forskjellige typer bier (hunnbier, dronninger og droner). Hunnbiene (arbeiderne) får forskjellige arbeidsoppgaver livet gjennom: pussebi, serveringsbi, ammebi, byggebi, vaktbi og trekkbi. For å si det kort: pussebier holder cellene rene, serveringsbier fórer de eldre larvene, ammebier fórer de yngste larvene, byggebiene svetter voks og bygger vokstavler, vaktbiene vokter kuben mot fremmede inntrengere og trekkbier trekker på blomster og planter og transporterer nektar og honning rundt inne i kuben. Denne syklusen tar ca. 40 dager.
Dronene er hanner, deres eneste oppgave er å pare seg med dronningen. Dronene må mates, og har ikke brodd. De får ikke overvintre i kuben, og har dermed et svært kort liv på ca én sommer.
Dronningen parer seg og legger egg. Hun produserer også dronninggelé. I den kraftigste yngelperioden kan en god dronning legge 2000 egg i døgnet. Dronningen må, i likhet med dronene, mates. En dronning skiftes gjerne av biene selv hvert fjerde år, men hvis det blir for mange bier i kuben vil de få svermetrang før dette, og lage en ny dronning. Hvis ikke birøkteren forhindrer dette, tar den gamle dronningen med seg over halve kuben og flytter ut. Det er ikke så bra for produksjonen, siden kuben vil måtte bruke resten av sesongen på å bygge seg opp igjen. Nettopp derfor motarbeider birøkteren dette.

Puh, det tror jeg får holde for denne gang. Neste avsnitt: biprodukter og røkterutstyr.

 

Kommentarer  

 
+1 # Sigurd Hannaas 21-05-2011 16:27
Jeg er drittmisunnelig . Ikke nok med at dere skal ha virveldyr, men insekter også. Søren klype.
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Torger 22-05-2011 00:15
Birøkt i Engdalen, gode tider
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Charlotte E. Mundal 05-06-2011 10:19
Hurra for damene!
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Børge-san 15-03-2014 15:20
Jeg har også et biprosjekt på gang... Kommer tilbake :-)
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Annastova er kårhuset i Nilsgarden dit odelsguten Lars har tatt med seg bykona Hanne. Neste generasjon er også kome i hus, vår vesle Nils. Saman og kvar for oss syslar me med ulike gardsprosjekt som me skriv om på bloggen.

Besøksteller
Artikkelvisninger : 110125
Innlogging